Etter min siste tur til Colombia for å hilse på min søster for første gang så har hennes situasjon blitt dårligere og mitt hjerte blør for henne.
Når jeg ser bilde av henne nå og tenker over at hun bare er 8 år eldre enn meg gråter jeg 🙁 Føler meg så maktesløs når jeg ikke klare å hjelpe henne.
Et helt liv i slummen i Colombia setter sine spor, og er du der så er det ikke mange muligheter til å komme seg ut.
Det er greit i Colombia hvis du ikke er blant de fattigste, men slik er det vel faktisk i Norge også. Det er jo ikke alle som har det like bra her heller å det må vi ikke glemme.
Min kloke sønn Adria sa noen kloke ord sist han var på besøk hos mor ” de som har litt må dele med de som har mindre” <3 Ord som setter seg i sjelen og får en til å tenke over alle tingene vi sanker som vi egentlig ikke har noe bruk for. Vi vil bare ha og ha og samle på tin vi egentlig ikke bruker eller har nytte eller glede av.
Jeg vet jeg ikke har mulighet til å gi nok, men jeg må bidra med det jeg kan <3
xoxo Jacqueline