Som jeg har fortalt før så var jeg et ganske bortskjemt barn på en måte,hadde mer enn andre fordi pappa hadde med gaver hjem fra det store utland.Men jeg var ikke den som skrøt av det,heller tvert i mot var heller litt tilbakeholden og usikker av meg.Men ting sprer seg fort hva folk har og ikke har på et så lite sted hvor alle kjenner alle.
Mamma var alltid så snill så hjemme hos oss var mine “venner” alltid velkommen inn.Men jeg vet jo at det var noen som hang med meg for og spille tv spil og se på video,for i 1979-80 var det ikke så mange som hadde det.
Ble i grund aldri mobbet for at jeg hadde Colombiansk far,eller rart navn.Men for at jeg hadde mer enn andre fikk jeg en del dritt etter meg. Når jeg så enkelte elever i gangen på skole gikk jeg en annen vei,hjertet baket fortere og jeg viste det fort kunne bli ubehagelig dritt slengt etter meg. Husker en solfylt søndag jeg og noen venninner satt på butikk tappa og hang,så kom de “tøffe” ja da jeg fikk gjennomgå.Jeg måtte da ikke tro jeg var noe,for det var jeg da virkelig ikke.Disse “tøffe” hadde så aska fra røyken sin i hodet mitt.
For de som gjorde dette har nok glemt disse episodene sikkert,men ikke jeg.I dag har jeg mange av disse som mine venner,for jeg har tilgitt men ikke glemt.
xoxo Jacqueline
