Når du vet du gjøre en god jobb

Men føler at du kommer til kort så er det ikke greit. Holder hus hjem og barn, men føler jeg burde gjøre mer. 

Er det ikke slik det har blitt at vi ikke er gode nok ? 

Hagen dukker opp og det er jo en jobb og gjøre, og tiden er har jeg jo ikke til alt så da kommer følelsen av og ikke strekke til. For døgnet ha ikke nok timer hvis jeg også skal t hensyn til min helse.

Vet jeg gjør en god jobb men, så er det men da. Føle jeg hele tiden skulle gjort mer, for mye av det jeg gjør synes jo ikke hvis jeg ikke gjør det. ‘

Men det viktigeste for meg er eg god middag med familie, latter fjas og litt støy i huset, det gjør et hyggelig miljø.

xoxo Jacqueline 

Når jeg kreker meg opp, og kroppen er er stiv og støl

Ja da vet jeg at jeg ikke er 20 år lenger 🙂 Men man skal vel kjenne at man lever, og det gjør jeg virkelig.

Men når man får gått kroppen i gang så er sinnet mye yngre med det samme. Hodet og kroppen er ikke like gamle lenger, men jeg vil helst leve etter hodet og ikke kroppen. Den gamle kroppen får vike til side, for hodet vil leve livet.

Dette hodet er klart for nye utfordriner, og da må bare koppen henge med.

Det handler jo også om å ville, og vill du så kan du mye også.

Et positivt hode hjelper deg langt på vei, negativet hode hemmer deg.Så se livets små gleder , så kommer de store gleden også. Lær deg og vær selvstendig, og stol på at du er god nok så kommer du langt. For du er god nok og mer enn det <3

xoxo Jacqueline 

Når egoet tar alt for stor plass !

Noen mennesker man møter på sin vei her i livet har så stort ego at det blir så til de grader usmakelig i mine øyne.

Skryte av seg selv og se ned på andre er liksom ikke så veldig sjarmerende spør du meg. For er man så flink som mange vil ha det til at de er så trenger de vel ikke skryte og vise sitt store ego, de er vel kanskje ikke så dyktige som de skal ha det til da. Og innrøm for al del ikke en feil, trass og vær påståelig for alt det er verd. For har man et stort ego så må man sørge for at det blir holdt ved like, du er jo tross alt best 🙂

Det som er så rart er at de som virkelig er flinke og kunnskapsrike ikke har denne trangen til og fremme seg selv og sitt ego hele tiden. Men heller løfter opp andre rundt seg, enn og trykke de ned og gir de følelsen av og ikke vær så flinke som dem vertfall 🙂

Jeg er så glad jeg ikke er så smart og flink, for da er sjansen for og bli godt likt mye større:-) Og ikke at folk bare er falske og smørblide når de står ansikt til ansikt med meg for  de fleste har jo folkeskikk 🙂

xoxo Jacqueline

Begynner og våkne til liv igjen ;-)

Etter den litt kjipe turen til Ahus så begynner mor og våkne litt til liv igjen. Det har hengt igjen et litt leit trykk i hode, svimmelhet og litt kvalme til tider, men nå begynner det og gå seg til.

Solen, varmen og det nydelige været er også med på og bidra til at dagene er mye bedre for mor. Kan ikke si annet enn at nå koser jeg meg og begynner å våkne til liv igjen <3

Jeg egger jo ikke skjul på at jeg ikke e spesielt glad i vinter, og det er ikke kroppen min heller så der vi to enige i det minste 🙂 Denne dama ser fram til sol ,varmere dager og mye mer jobb. 

Den beste medisin uansett hvor ill det er så er det de beste og holde hjula litt i gang på en eller annen måte. Legger man seg bare ned så har man jo gitt opp, eler vil ikke!

Sommeren i Norge blir nok ikke som dette, men jeg håper at det ikke blir lagt unna, det fortjener vi etter en lang vinter. Så må jeg jo ha lov til og savne vakre Cartagena litt uansett, menneskene, luktene, atmosfæren, roen og den gode atmosfæren. 

Nå er det bare og glede seg til vår og bedre tider <3

xoxo Jacqueline

Den beste medisin

Så er jeg tilbake på jobb, og det er den bete medisin 🙂 Her bilr jeg virkelig satt pris på, mange klemme og gode ord varmer. Kunne jo ikke hatt et bedre sted og jobb jeg <3 Her bryr de seg virkelig om meg, klemmer og god ord fra gjester varmer også.

Mine kjæres omtanke er jo bare helt herlig. Det å føle seg elsket i en slik situasjon er så godt <3 

Og denne danen som bare egentlig bare bryr seg om seg selv viste seg og bry se mer om mor en jeg trodde. Hun satt ved min side, ikke at jeg husker det. Men det varmer og høre om hennes reaksjon på at mor var syk <3 

xoxo Jacqueline

Høyt oppe og langt nede

Livet kan svinge fort, noen ganger er man høyt oppe og så langt nede. Og det fikk jeg oppleve på Onsdag med sterke hodesmerter,synsforstyrrelser, talevansker og en høyre arm som dovnet bort. Falt helt sammen og orket ikke noe, falt helt sammen og ble vel litt ubevist av hva som skjedde rundt meg, så mine kjære tilkalte lege og ambulanse. Fikk meg nå en tur med ambulanse inn til Ahus, men det husker ikke jeg.

Ja så ete jeg opp her da på overvåkningen på Ahus da. Heldig vis var det ikke slag som de hadde misstanke om, men en veldig hard migrene.

Men noen ganger kan man si hell i uhell, for når de så inn i dette tomme hodet så fant de utposing på en blodåre. Den skal de nå holde øye med så det ikke blir større og sprekker, må nå titte inn i dette tomme hodet med jevne mellomrom. 

Er nå på farta igjen og har bestemt seg for at livet må leves og settes pris på. Det er da jeg tenker at det er så viktig og smile, og hvor viktig det er med mennesker som smiler til deg og får deg til å føle deg vell. 

t

Jeg regner med og bli en gammel dame, og skal leve livet når jeg lever det og det skal jeg gjøre med et smil. Men jeg skal bil flinkere til og stoppe opp litt før jeg blir hentet med ambulanse. Det har jeg fått klar beskjed om at det er bare jeg som kan, for jeg kjenner jo når jeg tøyer kroppen litt lenger enn det jeg bør. Jeg må si stopp, det er ikke andre som skal ta styring over mitt liv for det må jeg lære selv. Distansere meg fra det som får hjertet til og hamre og kjenne det sprenger i panna, og se når jeg er sliten på en ikke grei måte. Den indre slitenheten er nok mye verre enn den kroppslige, for den er bare god.

Det er ikke noe feil med Norge, men etter og hele mitt liv og ha lengtet etter å finne mitt Colombianske meg så er dette stedet i mitt liv. Jeg håper at en dag kan jeg være der lenger enn på 14 dagers ferier, for der er det mange om holder sin hånd over meg<3

xoxo Jacqueline

Må vi være så sure ?

Jeg lurer på hvorfor så mange av oss går rundet og er så sure jeg ? Er det ikke så mye hyggeligere å møte et smilende ansikt? gjør det oss ikke så mye mer positivt stemt på alle måter? 

Har du en dårlig dag og møter et smil blir den vel bedre ? Hvorfor sitter dette smilet så langt inne hos så mange?

Selv til de vi egentlig er glad i innerst inne så kan det være vanskelig og kalle frem et smil helt uten videre.

Surhet og sinne er vel ikke godt for noen på noe som helst slak måte, så ta livet med et smil. Da blir det bedre for deg og andre! 

Vil du leve livet på best mulig måte lev det med et smil, og for all del ikke glem og smile til verden rundt deg <3 da smiler livet tilbake, prøv det.

Man sitter vel igjen med en bedre følelse innerst inne når man prøver og løfte folk opp enn og trykke de ned når alt kommer til stykke ! 

xoxo Jacqueline