Ja nå er det tre uker siden jeg ble operert, og jeg syntes ikke det er greit.
Går rundt med litt dårlig samvittighet, og det skal jeg jo ikke ha. For det syntes jo ikke på meg at jeg ikke er helt i stand til å bruke armen til alt jeg skulle ønske enda. Og når jeg får høre at jeg ser pigg å grei ut får jeg den dårlige samvittigheten, og tenker ” tror folk at jeg er sykemeldt bare for at jeg syntes det var greit med litt fri”
Men denne dama skulle så gjerne vært på jobb hun hvis høyre arm hadde funka. Er jo innom å tar kaffe med sjefen for å dempe på savnet, å kjeder meg jo med barre å gå der på stas. Sjefen gir meg overhodet ikke dårlig samvittighet, men heldig vis så savner han meg :-))))
I går var jeg å hadde fysioterapi. Det var ikke hyggelig, jeg kaller det rett å slett pining jeg.
Så dagen i dag har vært dårlig, må si jeg ikke har følt det slik siden de første dagene etter operasjon. Neste uke skal jeg pines to ganger så hutte mei tu.
Men bare å bite tenna sammen og tenke vondt skal vondt fordrive. Men jeg vet ikke jeg, her er det vel bare å ta tiden til hjelp. I følge fysion så kan dette ta litt tid 2-3 måneder, og ikke uker som jeg vil.
Men det hadde vært enklere hvis man hadde hattkrykker eller armen i fatle, da syntes det jo. Men armen skal brukes til det den tåler så da ser man jo ikke syk ut. men et operert ledd det kjenner man ganske godt.Men man må jo prøve å gjøre det beste ut av seg selv så man ikke blir skremt når man ser seg i speilet også, må jo holde psyken oppe.
Men leit når man går med litt dårlig samvittighet bare for at man biter tenna sammen og prøver å fungere så best en kan.
Men jeg ser jo nå hvor deilig det er å ha en jobb å gå til. Det gjør noe med en å føle at man gjør en jobb og er til nytte, man blir jo psykisk og fysisk frisk av det også 🙂
Dessuten er jo jeg så heldig og ha verdens beste arbeidsplass, der sjefen savner meg når jeg nå sitter her :-)))
Å få møte en søster og hennes familie som jeg ikke kjente noe til før for noen år siden, ja det har gitt meg en indre ro.
Få bli kjente med min Colombianske “mor”, og la mine barn bli kjent med min fine familie i dette vakre landet.
Kan jo ikke si annet enn at jeg er heldig som har så mye og være takknemlig for. Dette veier opp for alle de dager som ikke er så gode, som nå når jeg sitter der og skal bli frisk.
Ja da er det en uke siden operasjon og jeg føler meg jo ganske grei, men jeg kjenner det jo. Har stagnert litt for jeg er nok litt utolmodig jeg, vil jo være bra nå jeg.
Men det er nok noe med at jeg er sykemeldt i 3 uker, og som han sa det er ikke sikkert det holder.
