Han er en naturens mann, jeg liker by og asfalt .Han sier han like det som er naturlig ,å usminket. Vel jeg vet ikke om jeg skal tro han, jeg har alltid vært en sminket person. han har nå surra rundt meg mer eller mindre i 33 år :-)))
Jo da joggebukse er ok det mellom 0700 og 1100 hvis jeg er hjemme og ikke skal på jobb, men ellers det så er det fy !
Var på en tur i Riga for noen år siden, satt og tok en vin på torget. Var jo ikke vanskelig å se hvem som var turister da, de som var der fra var jo bare så mye bedre kledd. Her i Norge så lurer de på om du skal bort hvis man pynter seg, mens jeg gjør det for å føle meg vel.
Vel min kjære må nok bare begynne og innrømme at han slettes ikke mistrivdes mad asvalt og Colombianske damer. Så må vel innrømme at han tilpasser seg mer meg enn jeg han. For meg kommer du ikke til å se på skitur i skogen.
Må si jeg er heldig som har han, som blir med meg på mitt. Så når han vil i på sine turer så sier jeg god tur, passer barn, hunder og hus 🙂
En av barndommens gode minner er mormors gode hønesupe, har ikke laget det på en evighet. Så her om dagen da tankene mine var veldig mye hos min elskede mormor så måtte jeg bare lage det 🙂
En høne, løk, sellerirot, gulrot og annet jeg måtte finne i kjøleskapet som trengs å brukes opp puttes i en kjele og dekkes med vann. Ha i 2 laurbærblad, salt og pepper, la det så koke til høna er ferdig kokt. Det kan variere litt men ca 2 timer.
Ta ut høna og legge den til side og sli kraften. Ha så grønnsaker opp i kraften.
Smelt smør, tilsett melk, sammenpisket egg, sukker, krydder og hvetemel.
Rør til en tykk grøt
Glatt till røren med en slikkepott, dekk den med litt plast og la røren svelle i 10 ? 15 min.
Form til boller med hjelp av en teskje/barneskje dryppet i kaldt vann mellom hver bolle.
Legg over i den varme suppen.
La bollen trekke i suppen 5 ? 10 min avhengig av størrelsen
Selv så liker jeg ikke klot, men må ha det i for det hadde mormor 🙂 Ha i litt hønsekjøtt og smak til med salt og pepper .
Og det har jeg følt meg mange ganger opp gjennom livet, stanga i den forbanna veggen. Noen ganger der det ganske lett å komme gjennom, mens andre ganger tar det veldig lang tid .
16 år gammel ble jeg gravid, måtte gå 12345678910 runder med meg selv før jeg klarte å fortelle det til min mor. Jo da det var noen tøffe dager, gjorde meg sterkere det er jeg sikker på. I dag har jeg verdens herligste sønn på 30+ som jeg er sååååå utrolig stolt av.
Som ganske ung følte jeg at en del manglet, familie på farsiden. Så jeg har fått 8 barn. Som jeg ikke angrer en dag på, utrolig stolt av alle sammen er jeg 🙂
Tok meg 40 år men gir men seg ikke så når man målet for jeg fant min Colombianske familie til slutt. den som ikke gir seg vinner !
Jo da jeg har vær der hvor jeg har ønsket å gjøre slutt på mitt liv, ting har vært virkelig tungt. men det har jeg måt takle selv. har til og med fått høre at jeg ikke har rett til å puste på denne jord! Men denne motgangen har bare gjort meg sterkere, det er helt klart.
Som Cesilia Brækhus som kommer fra samme sted som min familie, Cartagena så lar jeg meg ikke slå ned 🙂
Cassandras ønske for fredagskvelden var mors burger med løkringer, så da måtte hun jo få det da 🙂 Lett, rimelig og egner seg like godt alene som sammen med noe.
Rens løken og skjær den i skiver ca 0,5 cm tykke. Separer i ringer. Ha ringene i kaldt vann og la det stå i 30 minutter. Rist av vannet og legg de på ett kjøkkenpapir.
Pisk eggeplommen og rør inn melk og olje. Bland dette med mel, bakepulver og salt. Vend så inn de stivpiskede eggehvitene.
Varm opp oljen og dypp løkringene i deigen. La de renne litt av og la de steke i olje til de er gyldne. La renne av på kjøkkenpapir.
Med litt Maldonsalt på og en kald øl er dette helt greit og kose seg med 🙂
For noen dager siden var ting litt tunge for meg, da snakker jeg alltid til min gode mormor oppe i himmelen. Det gir meg ro på en merkelig måte og gjør savnet litt mindre. Vi har fortsatt de gode samtalene, bare det at det bare er jeg som snakker da. Litt slik var det når jeg var liten også, jeg snakket og hun lyttet. Eller
slapp ikke til fordi skravla mi gikk i ett sett er vel mer riktig å si.
Med savnet etter mormor kom også minnene og lysten på hennes gode hønesuppe. Så da bar det av sted på butikken for å handle innen en høne da. Så i hele dag har barndommens lukt spred seg i huset, og jeg har hatt en god følelse av at en bit av mormor har vært hos meg.
Husker jeg ikke var særlig gla i klot i suppa, men det måtte jeg jo ha for dette var mormors hønesuppe så godt jeg klarte å få den til på minne. Jo det ble så nært mormor sin som jeg kan komme tror jeg 🙂
Med mormors suppe kom alle lengselen, savnet, men også alle de gode minnene som ligger lagret i hjerte og varmer.
hakket chili og krydderet. Stek de i 2-3 min i pannen til de blir rosa, ta de ut og sett de til siden.
Stek baconet til det får en fin gyllen farge, tilsett hakket løk, hvitløk og champinjong. La det surre noen min til løken er blank, ha så i terninger av tomat. Sett pannen litt til side.
Ta en my panne med litt olje, ha i spinaten, fløten og la det små koke til det tykner litt. Skru ned varmen og vend inn det piskede egget og parmesan.
Bland sammen de to pannene, og smak til med soyasaus, salt og pepper
Skrell og kutt opp ønsket mengde med poteter, legg terningene i en ildfastform. Hakk opp en løk og bland inn sammen med litt olje, salt, pepper of timian.
Dekk formen med folie og sett den i ovnen på 200 grader i ca 40-45 min, eller til potetene er møre. Jeg vender på det etter halve tiden.
Her servert samen men kyllingfilet, oppskrift her .
Når man har nådd mål man har satt seg så må det vær lov og feier, klappe seg selv litt på skulderen og si “nå har du vært flink “.Og det skal jeg nå, for første delen av et stort mål er nå nådd 🙂
Ja jeg har nå kommet opp til resultatet 50 % flytende Spansk på kurset jeg tar. Målet mitt er jo og mester dette språket som min familie snakker, og min far aldri lærte meg. Jeg syntes selv jeg har vært flink som har oppnådd dette på under et år. Føler jo at det helt sikkert hadde vært enklere å lære som barn, men har jobbet hardt og det har gitt resultat. så nå skal jeg lene meg tilbake og feir for det syntes jeg at jeg fortjener nå:-)
Jeg må si jeg har vært så heldig som hadde en bestemor som lærte meg og bli venn med symaskinen. Har også arvet interessen for gardiner av henne 🙂 Hun sa alltid at man kan si mye om menneskene som bor i et hus av gardinene de har, og jeg vil si meg enig med henne der 🙂
Så vips en time med symaskin hygge så hadde jeg nye gardiner på mors stue, selvgjort er velgjort 🙂 Og så får jeg de som jeg vil ha dem, litt gammelmodig stil.
Jeg skulle nok likt meg på 1800 tallet for elsker gamle møbler og tunge gardiner, hadde ikke hatt noe i mot og traske rundt i lang kjole heller jeg :-))))
