Følelsen som ikke gir slipp


Jag har sittet  noen dager å prøvd å fordøye det livet min søster har, og kjenner jeg blir mer og mer sint og frustrert. Sint for at vi sitter her og klager over våre luksus sykdommer og problemer. De fleste av oss vet ikke hva det vil si og sulte, ikke vite hvordan vi skal klare å skaffe met til våre barn. Og disse barnene spiser det de får servert, men det er nok ikke alltid det er mat igjen  til mor.

Vi kjørte gjennom et fattig strøk når vi var i Colombia med min datter Elena, det gjorde et sterkt inntrykk på henne. Dette var ikke direkte slum men et fattig strøk og hun sa ” dette skulle alle ha sett, for nå ble det plutselig så virkelig. Kan ikke skru over på en annen tv kana for dette er her, og det er sterkt å se.

Det gikk to små jenter 10 årsalderen å så lyse vakre Elena, stoppet opp for det er ikke sikkert de noen gang hadde sett et så lyst menneske. Yadira gikk inn og fant to skiver brød til jentene, for en glade og takknemlighet  hos disse to. Slik har nok mine nevøer og nieser hat det.

Her sitter vi med mer mat enn vi greier eller vil spise. Grei vi kan ikke sende overskuddet ned, men vi bør i det minste være takknemelie  for det vi har. Det finne faktisk de familiene i Norge som sliter med å sette met på bordet hver dag. Mange som burde skamme seg over sin egoistiske oppførsel, burde heller være takknemelige for at de har all den mat de måtte ønske og tak over hodet.

Min far sa alltid at vi måtte spise opp maten for vi måtte tenke på de sultene barna i Afrika. Hva om han hadde tenkt litt på sin datter i Colombia. Et par hundrelapper i måneden hadde ikke ruinert vår familie ! Kan ikke si annet enn at jeg skammer meg i dag over det som ikke ble gjort for henne. Hadde bare ikke egoismen kommet først, men vi andre viste jo ikke. Hadde vi gjort det så hadde tin vært annerledes for henne. Men jeg får håpe jeg kan gjøre en forskjell nå 🙂

Min gode snille datter Shari gjør en forskjell, hun har fadderbarn i Colombia og bidrar til at et menneske får det litt bedre her i livet. Det koster henne mye mindre enn en tur ut på byen 🙂

xoxo Jacqueline

Stor glede med en vond bismak

Jeg fikk en gledelig opplevelse for to dager siden, kontakt med min Colombianske søster 🙂 Noe som gjorde meg utrolig glad, vi er jo søstre. Men det jeg inners inne hadde fryktet var sant, hun har ikke hat det like bra som meg. En dame som har hat et vanskelig liv, med en far som bare stakk før hun ble født og en mor som så på henne som en skammplett . En dame som har slitt i Colombias dårlige strøk uten noen som ar brydd seg veldig om henne og det bærer hun stakkars preg av.

Min søster Ana er 58 år det skulle man ikke tro. Jeg sitter her med så dårlig samvittighet pga min far som aldri har bidratt med en eneste krone til sin datter. Tenk hva noen hundrelapper i måneden hadde gjort for denne damen. Jeg kan ikke si annet en at jeg skammer meg på min fars veiene. Han skal faktisk være glad han er død nå, så sint så sint! Hun har også 8 barn slik som jeg har, men jeg tror ikke det er av samme grund. Er så glad for at min nevø Winston fant meg 🙂

Setter livet i et annet perspektiv når jeg ser min søster som er et uskyldig offer av ande menneskers egoisme. Skammer meg over hvordan vi klager og er misfornøyde med hvordan vi har det. Ikke kan vi spise ditten og datten, misfornøyde med det vi har og det vi mestrer. Har problemer og er deppa, men vi vet vel egentlig ikke hva det vil si å ha et hart liv vi. Burde virkelig skamme oss noen og en vær tenker jeg nå.Vi aner virkelig ikke hvor bra vi har det, og burde få opp øynene!

Er så utrolig glad for og ha funnet min søster, men mitt hjerte blør nå. Skulle så virkelig ønske jeg kunne gjøre noe for å hjelpe henne til å få et bedre liv, det fortjener hun virkelig.

xoxo Jacqueline

 

 

Focaccia

Focaccia brød er et nydelig brød som er godt som tilbehør til supper og mange andre retter der brød passer, men det er godt for seg selv også. Det er enkelt og bake, så det er ingen grunn til ikke å prøve 🙂

Ingredienser :

600 g hvetemel

3 dl vann

3 ss olje

1 ts salt pluss flaksalt til å strø på toppen

2 stilk rosmarin

2 ts tørrgjær

15 stk oliven, sorte

2 fedd hvitløk

10 stk soltørkede tomater


 

Bland sammen 3 spiseskjeer olje, mel, salt og gjær. Ha i litt og litt av vannet og kna det sammen til en smidig deig.

Skjær tomatene i biter og hvitløkfeddene i skiver. Bland oliven, tomater og hvitløk inn i deigen. Ha deigen i en bolle, dekk til med et kjøkkenhåndle og sett den til heving. Den skal omtrent doble seg i størrelse.

Kna deigen igjen. Legg den i en stor, firkantet ildfast form (du kan også steke det uten form). Deigen skal være omtrent 6 centimeter tykk. Dekk til og la den etterheve i ca 20 minutter.

Dypp fingrene i mel og la små forsenkninger i deigen. Sett små kvister med rosmarin i hullene. Hell på sjenerøst med olje og dryss over flaksalt.

Stek brødet i ovnen på 180 grader i 30-35 minutter.

Sammen med http://matmor8.blogg.no/1483562030_oksehalesuppe.html er det et godt valg for kalde vinterdager 🙂

xoxo Jacqueline

 

Oksehalesuppe

Nydelig suppe med masse smak, dette er den beste suppa jeg vet. Den bør prøves, den er full av gode smaker.

Ingredienser

1 dag:
2 kg oksehaler
hvetemel
3 løk
2 store gulrøtter
1 persillerot
2 grønne stilkselleri
4 ss margarin
3 ½ liter vann
1 ½ ss salt
½ ts knust pepper
2 laurbærblad
evnt. persillestilker
2 dag:
3 liter kraft
2 gulrøtter
1 purre
3 ss tomatpuré
1 ss soyasaus
3 ss hvetemel

Tilberedning

Del oksehalene i leddene. Skrell og skjær løk og røtter i mindre biter.

Vend kjøttbitene i hvetemel, da får de bedre stekeskorpe. Brun dem godt over det hele i en stekepanne, men legg ikke for mye kjøtt i om gangen, og legg dem over i et stort kokekar.

Brun deretter løk og røtter og legg dem i kokekaret etter hvert. Bruningen er viktig for at suppen skal få fyldig smak og farge. Kok ut pannen med litt av vannet og hell det i kokekaret.

Tilsett resten av vannet, salt, pepper, laurbærblad og eventuelt persillestilker. Kok det hele i 3-3 ½ time under lokk til kjøttet løsner lett fra bena. Ta opp kjøttet, sil kraften og sett den kaldt.

Rens kjøttet for ben, fett og brusk og skjær det i små terninger. De utkokte grønnsakene kastes. Så langt kan man gjøre i stand suppen på forhånd.

Fjern fettkaken på kraften. Skrell og skjær gulrøttene i strimler, snitt, skyll og skjær purren i skiver. Kok dem for seg, så vidt myke, i litt av kraften.

Varm resten av kraften sammen med tomatpuré og soya. Rør ut melet i litt vann til en glatt jevning, tilsett den, kok opp under omrøring og kok i 3-4 minutter. Legg i kjøtt og grønnsaker, varm opp og smak til suppen, gjerne med litt sherry, 3-4 ss.

Server med finhakket persille i en skål og godt brød ved siden av.

xoxo Jacqueline

En blogg jeg ikke vil skrive, men føler jeg må.

Som ikke alle vet så valgte min bestefar å ta sitt eget liv når min mor var 8 år. Det har gjort at live hennes ikke alltid like enkelt, har nok påvirket hennes liv ganske mye i alle år. Det har ikke bare påvirket henne men meg også, når hun ikke har hat det så bra.

Jeg har hat mange tanker gjennom årene om han egentlig vet hva han påførte de som satt igjen etter han.. For det han gjorde har gjort at livet til så mange har vært vanskelig etterpå. Jeg kan ikke tenke noe annet att han var kjempe fortvilet, men også en egoist som ødela andres liv til en vis grad. Forstår at han må ha vært fortvilet som kunne gå til det skrittet. Han slapp jo livet men de rundt satt igjen med vonde følelser.

Livet er til tider vanskelig for oss alle det, men man må være villig til å ta i mot hjelp selv om man ikke synes det er så lett bestandig. Vil jo mestre og når det ikke alltid går like bra så kommer ofte en stolthet og trass i veien for det. Heldig vis går det bra for min mor i dag, noe jeg er så glad for. Er så stolt av mamman min jeg, hunhar klart seg så bra 🙂

Livet er jo verd å leve, det har jo masse positivt og by på bare man lar det gjøre det. Fremtiden kan man jo forme selv til en vis grad, og med mennesker rundet seg som bryr seg og man slipper inn så går alt så mye bedre, Det verste man gjør er ikke og være ærlig mot seg selv og legge fokusen på feil steder. Ikke alltid like lett å være positiv, men det meste lar seg løse. Og særlig når man har masse mennesker rundet seg som er glad i seg, slipp dem inn og bruk dem 🙂

xoxo Jacqueline