Sitter her og tenker litt på det med sarkasme og ironi.Hva er det egentlig?En måte og være morsom på,eller en måte og rettferdiggjøre små ufinheter mot andre?En måte for oss og føle oss litt bedre fordi vi egentlig sier noe som muligens faktisk kan såre andre.

For jeg tenker når noen sier til meg”stygg kjole,nei kødda”du sa stygg kjole,da må du vel egentlig på en eller annen måte ha tenkt det da.Å er det alltid virkelig nødvendig og si det vi mener,når det ikke er viktigere og det faktisk kan være sårende for mottaker.For man smiler jo og later som ingen ting,men jeg blir faktisk lei meg jeg.

For det er vel for å hevde oss og virke litt tøffe vi slenger ut av oss disse,ofte upassende fleipene.Dette er ikke bare en barn og ungdoms grei,nei da vi voksene er ikke noe bedre vi.Når vi voksene slenger ut sarkastiske og ironiske bemerkninger sammen med barn/ungdommer bør vi vel tenke oss litt om.For det er jo ikke sikker de klarer og se at det er ment som en “fleip”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jo da jeg slenger ut av meg en sarkastisk og ironisk bemerkning her og der jeg.Så tenker jeg det at jeg ikke synes det er noe hyggelig selv.Jeg kan unnlate å si noe,eller så er det faktisk lov med en liten hvit løgn en gang  blant 🙂 Eller i stedet for og si nå var du litt dårlig,kan man jo si “nå var du litt god”

xoxo Jacqueline