Som dere sikkert har forstått ut fra navnet mitt så er jeg ikke helt Norsk.Mamman min er Norsk ,men pappan min er født og oppvokst i Colombia.Men min farfar var Spansk og min farmor Fransk,hun var vist jøde.Det var jo ikke så lurt og være jøde i Frankrike en periode,så det var sikkert slik de ente opp i Colombia.Jeg bærer det samme navnet som min Franske farmor Jacqueline,Gonzalez-Rubio er vel ganske Spansk og kommer vel fra farfar.
For 40++++ år siden 😉 var det ganske greit og ikke være helt Norsk da.Var litt spesiell,hun med det rare navnet.Jeg kunne ikke forstå hvorfor ikke læreren kunne skrive navnet mitt riktig,var jo så enkelt jeg kunne det jo jeg :-)Mange ganger som jeg har måtte stave navnet mitt så må folk stoppe litt opp og tenke når jeg sier Q,ja hvordan ser den ut igjen da :-))))Jeg har alltid vert Norsk statsborger,for min mor og min far var ikke gift når jeg ble født så da fikk jeg mammas statsborgerskap.Men min bror har faktisk vert Colombiansk statsborger,for når han ble født var de gift og han fikk pappas statsborgerskap.Så han ble Norsk statsborger når pappa ble det.
Jeg snakker bare Norsk og Engels slik som de aller fleste normen på min alder gjør.Pappas morsmål er Spansk,men han har alltid vært sjømann og lite hjemme.Lærte meg ikke sitt morsmål,hjemme snakket vi Engelsk.
Jeg har aldri i min oppvekst hat noen problemer med og ikke være helt Norsk,før i mitt voksene liv.Ser i dag at det enkelte ganger når man søker jobb ikke er noe fordel og ha et slikt navn.De søker etter personer som snakker og skriver Norsk flytende,og skriver Norsk så mange ganger at det ikke er vanskelig og forstå at de søker etter en NORSK person
Jeg og pappa <3 Men jeg må si jeg er stolt av og ikke være helt Norsk jeg da.Skulle ønske jeg en dag kunne finne familie som jeg vet er der ute et sted,mest sannsynlig i Colombia.
Er veldig glad for at flere av mine barn har valgt og lære seg og snakke Spansk <3
xoxo Jacqueline
