Det er vanskelig og være datter nå,å skal gå til ro.For ro er det ikke lett og finne i kroppen nå,tanker surrer å surrer.Bilde av pappa i sykesengen er der hele tiden,han er rolig og smiler.Men har han smerter,er han redd,det klarer jeg ikke og se.Han ser ut som et lite hjelpeløst barn,føler at det er jeg som er forelder her nå.Frykten ligger der,ser ut til at han har kreft som har spredd seg. Klarer nesten ikke snakke,ikke spise. Nei her er det ikke lett og finne noe ro i kroppen nei 🙁 Men må bare holde meg sterk og være der,mer kan jeg ikke gjøre.
Glad i pappan min <3
xoxo Jacqueline
0 kommentarer