I lyset av fakkeltoget som ble arrangert av  Aurskog-Høland hundeklubb ,hvor mamman til Odin holdt en veldig fin appell.

Jeg tenker på de menneskene som faktisk ikke orker mer,og virkelig ikke orker mer.For vi har vel vert der de aller fleste hvor vi føler at ting år oss i mot,å tenker nei nå orker jeg ikke mer.Men det er faktisk noen som faktisk ikke orker mer,som er så fortvilte og modige nok for og si det sånn.For fortvilelsen og maktesløsheten må vær helt uutholdelige for og gå til det skrittet og frivillig gjøre slutt på sitt eget liv.

Min bestefar var en av de som fant livet for tungt og leve,valgte og ende sitt eget liv bare 38 år gammel.Med kone og to små barn så må han ha vert ganske langt nede for og gå til det skrittet.

De som ble sittende i gjen har slitt med sine liv pga det han valgte og gjøre,som barn og miste et forelder er ikke grei.Helt grusomt  når det er på den måten også.

Er nok ikke alltid lett for andre og se hvor noen sliter,for utad vil vi jo at alle skal tro at vi har det så bra. Mange føler nok at det ikke er noe vits heller,da vi jo har lett for og bagatellisere og si “det går nok bra skal du se ” Hjelper nok ikke noe det.Nå det er sett å hørt og bli tatt på alvor nok er det som skal til.Er nok ikke alltid lett for de aller nærmeste og gjøre noe,er jo som oftest ikke de som er problemet.

Åpenhet og at vi ser og hjelper de rundt oss som ikke har det så bra er viktig.Ta vare på hverandre og vise medmenneskelighet før ting går galt,ikke bare etterpå.

xoxo Jacqueline