.
Så er det ikke like lett for de rundt deg og se at du sliter inni deg,for man setter på seg den maska som ser ut som man har det greit.Men inni sitter frustrasjonen,man venter og man venter og tankene gnager inni en. De rundt deg ser noe annet enn det som er din virkelighet,for jeg prøver jo og smile og være blid.Vil jo ikke bekymre eller plage andre med at man er lei seg.Føles som en evighet,men det er jo ikke så lenge siden 25 november da.Men livet har jo bar måtte gå videre på et vis selv om det er vanskeligere og bearbeide for noen.Da sitter jo tårene ganske løst,det fikk jeg erfare i dag når jeg pratet med presten angående pappas urnenedsettelse.Da kom de dumme tårene og tok overhånd på meg,det ville jeg jo ikke for jeg sier jo til meg selv at jeg skal være sterk.Men og snakke om pappa er ikke lett enda for meg.Så det håper jeg blir litt lettere når vi får kommet over dagen hvor urnen er satt ned.Da kan jeg nok begynne og se litt mer fremover og bearbeide det som har vert vanskelig siden han ble syk i oktober.Snart kan jeg gå et skritt fremover å håpe på at ting blir bedre 🙂

xoxo Jacqueline

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt