Etter å ha vert i en del begravelser i det siste så begynner man og tenke litt over livet,og ingen vet hva morgendagen bringer.

Jeg trodde jeg skulle ha pappa hos meg i flere år,men det gikk bare en måne fra vi fikk hvite hat han var syk til han døde.Så sitter jeg og angrer litt på at jeg ikke var flinkere til og besøke han,si jeg er glad i deg.Men nå er det for sent.Jeg hadde jo ikke den tiden jeg trodde jeg hadde til å være der sammen med han.

Men tenker at vi alle må være flinke til og fortelle våre kjære at vi er glad i dem,plutselig er det for sent.Det har jo ikke noe med alder og gjøre heller.Skal jo ikke gå og tenke på at det verste kan skje hele tiden,men ingen lever evig.

Sette pris på og vise at man bryr seg og er glad i sine skal man jo uansett gjøre.Jeg kan nok være litt masete med kyss og klem jeg,men det er bedre det en og angre på at du ikke gjorde det når det er for sent.

Husk og ta vare på dine og de rundt deg,si jeg er glad i deg en gang for mye enn en for lite 🙂 Glem dumheter og tull ball,det er så lite verd når alt kommer til stykke 🙂

Stor klem fra meg til alle dere der ute <3

xoxo Jacqueline

Livet må leves i fulle drag når man lever,bedre og angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort 🙂