På bordet nemme sengen min så står det,bildet jeg faktisk aldri har hat langt unna sengen min i mer enn 40 år.Original bildet er jo mye mindre,og har ligget i smykkeskrinet eller nattbordskuffen alt etter som hvor og hvordan jeg har bodd.Dette bilde som er på et lerret laget jeg nok for 4-5 år siden,lenge før jeg fant Yadira.Denne dama som bare har vert et bilde for meg i mange år og som jeg trodde var min tante. Vel hun er ikke min tante,men pappas kusine.Men for meg er denne dama noe helt spesielt,hun var nøkkelen til min lykke <3

Vær morgen så har jeg sett på bildet av Yadira og tenk,jeg gir ikke opp jeg skal finne deg.Det har jeg nå gjort og for meg vil hun alltid være “tante” Yadira.Noe jeg tror er helt greit for henne,for hun gleder seg like mye til å treffe meg som jeg gleder meg til å treffe henne.

Nå vet jeg jo også hvordan hun ser ut i dag,og hvor hun er og finne 🙂 Hun sier hun gleder seg til og gi meg kysser og klemmer,noe jeg også gleder meg til <3 Men jeg gruer meg litt også,for jeg er stykt redd for at jeg nok kommer til å gråte så snørr og tårer renner :-))))) Kan nesten ikke vente til den dagen jeg står på Colombiansk jord,ansikt til ansikt med tante Yadira <3

Det kommer nok til å bli en av de største dagene i mitt liv,bortsett fra når jeg fikk barna mine <3 Føler litt som om jeg skal “hjem” på en måte 🙂

xoxo Jacqueline