I dag 18 oktober hadde du blitt 96 år hadde du levd,men du fikk ikke bli mer enn 73 år.Ene dagen var du der min gode snille mormor “frisk” og rask trodde jeg,så plutselig var du borte.Jeg trodde jeg hadde mye tid igjen sammen med deg,var jo ting jeg skulle sakt og gjort sammen med deg.Men plutselig uten noe forvarsel var du ikke der noe mer,fortsatt vanskelig å forstå etter alle disse år.
Men jeg føler at du sitter de oppe og ser ned på meg,for du var min engel når du levde og nå er du min engel i himmelen.Tenner et lys for deg og minnes alle de gode stundene du og jeg hadde på kjøkkenet <3
Jeg trodde også jeg skulle få ha mer tid sammen med pappa enn det jeg fikk.Så vi bør tenke på at selv om vi tror vi har mye tid så er det faktisk ikke sikkert vi har det.Så ikke utsett å si å gjøre ting for da er det ikke sikker muligheten er der.Vont og sitte å angre på ting man skulle gjort når det er for sent,og ingen vei tilbake.
Så ser opp på stjernehimmelen å gratulerer min engel så mye med dagen <3
xoxo Jacqueline
Så trist! Min far har akkurat vært – eller er syk vil jeg vel si, men vi fikk han guskjelov hjem og en ny mulighet til å ta vare på hverandre – ønsker deg en god søndag 🙂
traust: Takk <3 Ta vare på tiden dere har sammen <3