Da er enda en dag over,solen har gått ned og jeg har tatt av meg min manke.Nå er det bare meg på en sen kveld og ingen ser meg.Da løfter jeg på lokket som har holdt alle følelser å tanker nede i løpet av dagen. Men det er jo ikke så lurt ,for ting som gjør meg trist sammen med en vond kropp er ingen god oppskrift på en god natts søvn.

Men man må jo ta tak i disse vonde følelsene man sitter inne med for gjør man ikke det så får man heller ikke gjort noe med det.Hvorfor er ting slik,kan jeg gjøre noe med det og er det egentligen så viktig.For vi har vel veldig ofte en tendens til å lage større problem ut av ting enn det de er.Pleie problemene å holde de ved like,istede for å ta tak og gå til buns i saken og kanskje se at det egentlig ikke er så ille som man ofte vil ha det til.

Noen ting kan også være for vanskelige og tunge å gjøre noe med og bør kanskje ligge i ro en stund før man tar fatt på dem.Men at disse tankene å grublingen hjelper på nattesøvnen det gjør det ikke.Men når stillheten å mørket kommer så kommer de smygende frem om du vil eller ikke.

Da er det bare å finne på noe som avleder tankene og håpe på at du er trøtt og utslitt om en time eller to.Å være klar over at morgendagen ikke blir god for kroppen,men da skinner solen og man kan lene seg tilbake å nyte varmen.Kjenne at hver stråle fyller deg med ny giv og da blir mor positiv og glad.Da er jo huset rent å pent også så da kan jeg sitte der å nyte med god samvittighet for det som skal gjøres er allerede gjort 🙂

xoxo Jacqueline