Jag har sittet  noen dager å prøvd å fordøye det livet min søster har, og kjenner jeg blir mer og mer sint og frustrert. Sint for at vi sitter her og klager over våre luksus sykdommer og problemer. De fleste av oss vet ikke hva det vil si og sulte, ikke vite hvordan vi skal klare å skaffe met til våre barn. Og disse barnene spiser det de får servert, men det er nok ikke alltid det er mat igjen  til mor.

Vi kjørte gjennom et fattig strøk når vi var i Colombia med min datter Elena, det gjorde et sterkt inntrykk på henne. Dette var ikke direkte slum men et fattig strøk og hun sa ” dette skulle alle ha sett, for nå ble det plutselig så virkelig. Kan ikke skru over på en annen tv kana for dette er her, og det er sterkt å se.

Det gikk to små jenter 10 årsalderen å så lyse vakre Elena, stoppet opp for det er ikke sikkert de noen gang hadde sett et så lyst menneske. Yadira gikk inn og fant to skiver brød til jentene, for en glade og takknemlighet  hos disse to. Slik har nok mine nevøer og nieser hat det.

Her sitter vi med mer mat enn vi greier eller vil spise. Grei vi kan ikke sende overskuddet ned, men vi bør i det minste være takknemelie  for det vi har. Det finne faktisk de familiene i Norge som sliter med å sette met på bordet hver dag. Mange som burde skamme seg over sin egoistiske oppførsel, burde heller være takknemelige for at de har all den mat de måtte ønske og tak over hodet.

Min far sa alltid at vi måtte spise opp maten for vi måtte tenke på de sultene barna i Afrika. Hva om han hadde tenkt litt på sin datter i Colombia. Et par hundrelapper i måneden hadde ikke ruinert vår familie ! Kan ikke si annet enn at jeg skammer meg i dag over det som ikke ble gjort for henne. Hadde bare ikke egoismen kommet først, men vi andre viste jo ikke. Hadde vi gjort det så hadde tin vært annerledes for henne. Men jeg får håpe jeg kan gjøre en forskjell nå 🙂

Min gode snille datter Shari gjør en forskjell, hun har fadderbarn i Colombia og bidrar til at et menneske får det litt bedre her i livet. Det koster henne mye mindre enn en tur ut på byen 🙂

xoxo Jacqueline