Etter og fått kjennskap til at min søster lever i fattigdom i Colombia så har jeg begynt å tenke på hvordan vi har det i Norge. Og jo da vi har det her også blant våre. Det er nok flere etnisk norske som ikke har det så bra heller. Jeg kjenner til flere barnefamilier som må få hjelp med mat hos organisasjoner som deler ut.
Hørte en reklame på radioen for et salgs sted som lød ” hjelp jeg har fått en sort telefon og vil ha en hvit, få en ut på salg fortest mulig ” dessverre er dette tilfelle i noen tilfeller. Sier litt om hvordan noen av oss er blitt. Utakknemlighet og luksus sykdommer er blitt helt greit.
De som er i denne situasjonen er fornøyde med i heletatt og ha en telefon. Vi som har det bedre må lære våre barn at det er ikke alle som har det så bar. Men tror nok at det er bedre og være bant de som setter pris på det lille har. Luksus sykdommen er ikke bar, og blir mer og mer akseptert. Her må vi virkelig gjøre noe for de som lider av denne sykdommen vil få store problemer med og klare seg i yrkeslivet, Blir ødelakte av snillisme, motstand gjør deg sterk.
xoxo Jacqueline
