Savn og gode minner

 

For noen dager siden var ting litt tunge for meg, da snakker jeg alltid til min gode mormor oppe i himmelen. Det gir meg ro på en merkelig måte og gjør savnet litt mindre. Vi har fortsatt de gode samtalene, bare det at det bare er jeg som snakker da. Litt slik var det når jeg var liten også, jeg snakket og hun lyttet. Eller
slapp ikke til fordi skravla mi gikk i ett sett er vel mer riktig å si.


Med savnet etter mormor kom også minnene og lysten på hennes gode hønesuppe. Så da bar det av sted på butikken for å handle innen en høne da. Så i hele dag har barndommens lukt spred seg i huset, og jeg har hatt en god følelse av at en bit av mormor har vært hos meg.

Husker jeg ikke var særlig gla i klot i suppa, men det måtte jeg jo ha for dette var mormors hønesuppe så godt jeg klarte å få den til på minne. Jo det ble så nært mormor sin som jeg kan komme tror jeg 🙂

Med mormors suppe kom alle lengselen, savnet, men også alle de gode minnene som ligger lagret i hjerte og varmer.

xoxo Jacqueline

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg