Da har jeg kommet i nett avisen til Indre og rb med Et lite inn blikk i hvordan det var og møte min søster for første gang, Det er ikke alle som blir lillesøster i en alder av 52 🙂
Det er på en måte terapi og fortelle, for hele historien er jo nesten så det går en god såpe opera hen høy gang. Kunne jo nesten blitt en bra bok, og en god film som ikke hadde manglet noe. Her hadde det blitt både latter, sinne og tårer.
Man må klype seg litt i armen når man står oppi dette, og det er slik din søster bor. Det er faktisk så uvirkelig at det er slik live hennes er, når man kommer fra Norge og av og til tenke at livet suger. Gjør ikke det vet du, for her har vi det ganske så bra. Eier ganske så mange unyttige ting som vi ikke trenger, eller har brukt for.
Vi prøver og si til oss selv at vi jobber jo hardt for det i har, så det er greit og hvorfor skal vi dele ? Ja vi jobber hardt for det vi har vi, men noen hundrelapper kan vi gi uten at det betyr så mye for oss.
Min far var jo en som bare tenkte på seg selv han. Jeg har ikke noen topp lønn men jeg vil dele litt uten at jeg får det så mye dårligere av den grunn.
et tror jeg det er flere av oss som kan, bare og kjøpe en litt billigere veske det .-)
xoxo Jacqueline
