Noen mennesker man møter på sin vei her i livet har så stort ego at det blir så til de grader usmakelig i mine øyne.
Skryte av seg selv og se ned på andre er liksom ikke så veldig sjarmerende spør du meg. For er man så flink som mange vil ha det til at de er så trenger de vel ikke skryte og vise sitt store ego, de er vel kanskje ikke så dyktige som de skal ha det til da. Og innrøm for al del ikke en feil, trass og vær påståelig for alt det er verd. For har man et stort ego så må man sørge for at det blir holdt ved like, du er jo tross alt best 🙂
Det som er så rart er at de som virkelig er flinke og kunnskapsrike ikke har denne trangen til og fremme seg selv og sitt ego hele tiden. Men heller løfter opp andre rundt seg, enn og trykke de ned og gir de følelsen av og ikke vær så flinke som dem vertfall 🙂
Jeg er så glad jeg ikke er så smart og flink, for da er sjansen for og bli godt likt mye større:-) Og ikke at folk bare er falske og smørblide når de står ansikt til ansikt med meg for de fleste har jo folkeskikk 🙂
xoxo Jacqueline