Ja det har faktisk ikke vært lenger, men på en måte føle det som en evighet. Savner mine gode kolleger med tull prat over kaffekoppen.
Men på en annen måte så føles det ikke som mo det er gått noe tid, jeg skulle jo ta noen dager og lene meg tilbake og land.Sette meg ned og kjenne på det å ikke gjøre noenting, slik har det ikke blitt til nå.
Sist helg var travel med å feire denne søte damens 20 års dag opp til flere dage, og mor fikser 🙂
Så er jeg jo blitt ” bestemor ” til denne lille søte saken, så når eierne er borte må jeg trå til som hundevakt. Det er noe mor ikke har så mye i mot skal jeg si dere <3
Men kjenner jeg av og til kjenner en rar følelse av sorg,rastløshet og litt deppa,samtidig som jeg er sliten på en rar måte.
Hva nå liksom? Har fått et tilbud men må være realist,så kan ikke hoppe på bare for at jeg er så glad for at noen kom med et jobb tilbud. Tenker det er lov å ha litt is i magen, og at det er noe som passer litt bedre for meg ;-)Må ha trua på det, som på at jeg kan lære bare jeg blir gitt muligheten 🙂
Er jo ikke fritt for at når følelsene er litt i kok så lengter jeg fryktelig til min Colombianske familie også. Begynner jo og nærme seg et år siden jeg så dem sist. Og tanken på at uten jobb kan det bli lege til neste gang er trist og tenke på 🙁
Så her er det bare å håpe på at ting kan smile til meg 🙂
xoxo Jacqueline