Som mange av dere vet så har jeg en far son var fra Colombia. Og det var veldig spennende når jeg var barn,var jo ikke mange utlendinger her da. Var jo lit eksotisk, og jeg var hun med det rare navnet.
Slik er det jo ikke i dag, det er jo like mange som ikke er helt norske som er det.
Jeg grublet og lurte på den familien jeg ikke hadde noe kjennskap til.Følte jo at jeg var Norsk men hørte ikke helt til på alle måter, jeg var jo litt annerledes og det merket jeg jo.
Trangen til og finne den brikken som gjorde livet mitt til tider litt vanskelig fulgte meg i mange år.
Men min far ville jo ikke ha noe med Colombia og familie og gjøre, og jeg respekterte det til den dagen han døde. Noe jeg i ettertid angre på, for det har tatt en stor del av roen i mitt liv.For jeg grublet i mange år, og faktisk slet med det.
Men den dagen når min kjære og jeg ble enige om at jeg trengte og finne meg selv fult og helt, og begynte og lete etter min Colombianske familie så forandret ting seg.
Jeg hadde jo et bilde og et navn, som ble sendt til en avis i Cartagena.
Og jeg var så heldig at det ga resultater, og der dukket det opp den ene etter den andre av min familie. Og jeg var så heldig at de tok i mot meg med åpne armer <3
Da forsto jeg hvorfor jeg er litt annerledes, jeg er jo som dem også,
Det som gjorde meg annerledes hadde med gener og gjøre. For selv om vi var oppvokst på vær vår side av kloden var vi jo like på så mange måter<3
Der var den brikken jeg manglet i mitt liv.
Bare å sette mine ben på Colombiansk jord gjorde mye for meg <3
Og jeg er så heldig at verdens mest herlige sto på flyplassen og møtte meg.
Og denne damen som er blitt min Colombianske mor betyr så mye for meg og min familie <3
Og få en søster til med en stor familie kan man ikke være annet en takknemlig for <3
xoxo Jacqueline