Som sikkert noen har fått med seg så er jeg plutselig blitt arbeidsledig. Så nå må jeg ut å selge meg selv for å prøve og få meg noe nytt og jobbe med.
Vet ikke hvor lett det blir verken på den ene eller den andre måten. Da jeg går fra en jobb jeg hadde det som plommen i egget i, med verdens beste sjef og kolleger.
Blir ikke lett for en dame godt opp i 50 årene som er litt slitt her og der og finne seg ny jobb. Og ikke minst en som kan måle seg med den jeg hadde på så mange måter.
Kan nok ikke regne med å få en reisevei på 2 min som jeg har hatt, har vært luksus det. Jeg har pendlet før så jeg vet hva det vil si å sitte og tøkke i kø.
Men nå som denna dama dama er ledig for oppdrag og må ut å selge seg selv så må en jo ha troa på at det lar seg gjøre.
Denne damen gir ikke opp, og håper på et mirakel 🙂
Er jo enda litt krutt igjen hos denne damen som kan brukes til så mye. For her står det ikke på viljen til å prøve, og lære. For vil du så kan du, tenker jeg.
Tenker at det er spennende med nye utfordringer, så er åpen for det meste 🙂 Men en ting er klart denne dama ser du ikke i hjem tjenesten, eller i barnehage. Beundrer de som jobber med det, men det er ikke noe for meg.
Omsorgen min går til familie og venner, og der er det stopp hos meg :-)))
Men på det rette sted er denne dama tofast som en gammel hund 🙂
xoxo Jacqueline
