Mat og kaker er klart til i morgen, gulvene er skuret og vinduene pusset. Værgudene tror jeg også er på vår side så da får det vel ikke blitt annet enn en fin dag for konfirmanten håper jeg 🙂
Mor kjenner at kroppen har blitt presset til det meste i dag, men kan gå og legge seg og behøver ikke opp grytidlig for alt er gjort 🙂 Mor kan bruke litt god tid på seg selv i morgen tidlig, og det skal bli godt 🙂
Takk til mamma som har laget alle blomsteroppsatsene og dekket bord 🙂 Sammen er vi dynamitt :-)))
Været er helt utrolig nydelig, og dette er siste dagen å gjøre noe fornuftig på før konfirmasjonen. Men jeg skal da ha med meg litt av det fine været også ja, gidder da ikke stresse mer enn jeg må. Så jobber man jo mye mer effektivt når man jobber for vil jo ha med meg mest mulig av finværet også 🙂
Her gidder vi ikke å lage mer stress ut av ting enn det som er nødvendig. Som min mormor alltid sa ” hastverk er lastverk ” og det er veldig sant. Men det er en forskjell på det og det å være effektiv 🙂
Mor har tatt seg god tid til og kose seg i solen i dag samtidig som stekeovnene har gjort en jobb. Men da gjør jeg jo noe nyttig samtidig som jeg nyter solen. Men nå når kvelden er her er det på tide å begynne å virke litt, er noen vinduer som trengs å pusses for hundenesespor :-)))) Blomster å det meste er handlet inn og i hus så det er ikke så mye i morgen tror jeg da :-)) Her må man jo vente lenge som mulig med å dekke bord for å ikke få det fullt hundehår, så det får jeg og mamma ta oss av ut på dagen i morgen.
Da har både den ene å den andre det vil si 5 jenter fått ordnet på antrekket til Søndag. Konfirmanten selv syntes hun var så fin at hun ikke hadde lyst til å ta av seg igjen, og det forstår jeg. Hun har arvet Rondastakken etter min svigermor so jeg har sydd inn til henne.
Ja er det ikke slik det er at Søndag er hviledag da, jo men ikke i dette huset. Har gått ganske så i ett i dag for mor, men hun tillot seg å ligge til kl 10,30 i dag.
Badet, fønet og børstet opp denne vakre damen i dag. Det er mange timers jobb med alt det føre med seg, husvask og vasking av mor tilslutt.
Pai ble det til lunsj i dag på mor og far. Før det ble en tur på gartneriet for å kjøpe blomster til å pynte med til konfirmasjon. Mor hadde også kjøpt noen lamper på kjøp og salg FB som åtte plukkes opp.
Så var det hjem til to klipp og Så klart pizza baking, det er da tross alt Søndag som er pizza da her i huset.
Nå lener vi oss tilbake i godstolen og slapper litt av og nyter at det er stille og rolig i huset, jeg og primadonnan .
Ja og jeg er en av dem! Vi klager å syter over at vi ikke har det så bra, men har vi det egentlig så ille når alt kommer til stykke ? Jo vi unne jo sikkert hat det mye bedre,, det er jo helt klart. Men de fleste av oss har mat på bordet og ting så vi klarer oss. Mem allikevel ikke helt fornøyd med det vi har. For vi vil jo hele tiden ha noe som er bedre, hvorfor er det slik.
Vi voksene higer etter å se bra ut og ikke være noe dårligere enn naboen. Livet er jo blitt en stor konkurranse for å se mest vellykket ut. Men gjør det oss lykkelige ? Nei heller tvert i mot tror jeg. Det er vel mer deprimerte mennesker nå i dag en før ? vi er blitt noen kravstore egoister som aldri blir helt fornøyd. Har vi fått det vi ønsker oss så er det ikke helt bra nok for da vil vi ha mer.
Der sender vi voksen utrolig dårlige signaler til våre barn, som tross alt lærer i den skolen deg går. De blir jo ikke bedre enn oss heller hakket verre.
For det sitte mange der ute som virkelig ikke har det så bara, men de roper og syter ikke. De er glade for i heletatt å ha fått noe og er fornøyd med det. De som virkelig har noe å klage på i livene sine er de som ikke klager så mye.
På tide at vi går i oss selv og tar en liten prat, om hva vi egentlig gjør. Mange av oss bør vel virkelig skjerpe oss, for vi har det vel egentlig bra når alt kommer til stykke. Den maten som vi ikke gidder eller vil spise er del vel er det val mange som ville misunne oss å få servert. Ja vi er så mange som burde skamme oss som mener vi har det så ille men sannheten er vel en annen når alt komme til stykke.
