Hagen dukker opp og det er jo en jobb og gjøre, og tiden er har jeg jo ikke til alt så da kommer følelsen av og ikke strekke til. For døgnet ha ikke nok timer hvis jeg også skal t hensyn til min helse.
Vet jeg gjør en god jobb men, så er det men da. Føle jeg hele tiden skulle gjort mer, for mye av det jeg gjør synes jo ikke hvis jeg ikke gjør det. ‘
Men det viktigeste for meg er eg god middag med familie, latter fjas og litt støy i huset, det gjør et hyggelig miljø.
Ja da vet jeg at jeg ikke er 20 år lenger 🙂 Men man skal vel kjenne at man lever, og det gjør jeg virkelig.
Men når man får gått kroppen i gang så er sinnet mye yngre med det samme. Hodet og kroppen er ikke like gamle lenger, men jeg vil helst leve etter hodet og ikke kroppen. Den gamle kroppen får vike til side, for hodet vil leve livet.
Dette hodet er klart for nye utfordriner, og da må bare koppen henge med.
Det handler jo også om å ville, og vill du så kan du mye også.
Et positivt hode hjelper deg langt på vei, negativet hode hemmer deg.Så se livets små gleder , så kommer de store gleden også. Lær deg og vær selvstendig, og stol på at du er god nok så kommer du langt. For du er god nok og mer enn det <3
Noen mennesker man møter på sin vei her i livet har så stort ego at det blir så til de grader usmakelig i mine øyne.
Skryte av seg selv og se ned på andre er liksom ikke så veldig sjarmerende spør du meg. For er man så flink som mange vil ha det til at de er så trenger de vel ikke skryte og vise sitt store ego, de er vel kanskje ikke så dyktige som de skal ha det til da. Og innrøm for al del ikke en feil, trass og vær påståelig for alt det er verd. For har man et stort ego så må man sørge for at det blir holdt ved like, du er jo tross alt best 🙂
Det som er så rart er at de som virkelig er flinke og kunnskapsrike ikke har denne trangen til og fremme seg selv og sitt ego hele tiden. Men heller løfter opp andre rundt seg, enn og trykke de ned og gir de følelsen av og ikke vær så flinke som dem vertfall 🙂
Jeg er så glad jeg ikke er så smart og flink, for da er sjansen for og bli godt likt mye større:-) Og ikke at folk bare er falske og smørblide når de står ansikt til ansikt med meg for de fleste har jo folkeskikk 🙂
Etter den litt kjipe turen til Ahus så begynner mor og våkne litt til liv igjen. Det har hengt igjen et litt leit trykk i hode, svimmelhet og litt kvalme til tider, men nå begynner det og gå seg til.
Solen, varmen og det nydelige været er også med på og bidra til at dagene er mye bedre for mor. Kan ikke si annet enn at nå koser jeg meg og begynner å våkne til liv igjen <3
Jeg egger jo ikke skjul på at jeg ikke e spesielt glad i vinter, og det er ikke kroppen min heller så der vi to enige i det minste 🙂 Denne dama ser fram til sol ,varmere dager og mye mer jobb.
Den beste medisin uansett hvor ill det er så er det de beste og holde hjula litt i gang på en eller annen måte. Legger man seg bare ned så har man jo gitt opp, eler vil ikke!
Sommeren i Norge blir nok ikke som dette, men jeg håper at det ikke blir lagt unna, det fortjener vi etter en lang vinter. Så må jeg jo ha lov til og savne vakre Cartagena litt uansett, menneskene, luktene, atmosfæren, roen og den gode atmosfæren.
Nå er det bare og glede seg til vår og bedre tider <3
Så er jeg tilbake på jobb, og det er den bete medisin 🙂 Her bilr jeg virkelig satt pris på, mange klemme og gode ord varmer. Kunne jo ikke hatt et bedre sted og jobb jeg <3 Her bryr de seg virkelig om meg, klemmer og god ord fra gjester varmer også.
Mine kjæres omtanke er jo bare helt herlig. Det å føle seg elsket i en slik situasjon er så godt <3
Og denne danen som bare egentlig bare bryr seg om seg selv viste seg og bry se mer om mor en jeg trodde. Hun satt ved min side, ikke at jeg husker det. Men det varmer og høre om hennes reaksjon på at mor var syk <3
Livet kan svinge fort, noen ganger er man høyt oppe og så langt nede. Og det fikk jeg oppleve på Onsdag med sterke hodesmerter,synsforstyrrelser, talevansker og en høyre arm som dovnet bort. Falt helt sammen og orket ikke noe, falt helt sammen og ble vel litt ubevist av hva som skjedde rundt meg, så mine kjære tilkalte lege og ambulanse. Fikk meg nå en tur med ambulanse inn til Ahus, men det husker ikke jeg.
Ja så ete jeg opp her da på overvåkningen på Ahus da. Heldig vis var det ikke slag som de hadde misstanke om, men en veldig hard migrene.
Men noen ganger kan man si hell i uhell, for når de så inn i dette tomme hodet så fant de utposing på en blodåre. Den skal de nå holde øye med så det ikke blir større og sprekker, må nå titte inn i dette tomme hodet med jevne mellomrom.
Er nå på farta igjen og har bestemt seg for at livet må leves og settes pris på. Det er da jeg tenker at det er så viktig og smile, og hvor viktig det er med mennesker som smiler til deg og får deg til å føle deg vell.
t
Jeg regner med og bli en gammel dame, og skal leve livet når jeg lever det og det skal jeg gjøre med et smil. Men jeg skal bil flinkere til og stoppe opp litt før jeg blir hentet med ambulanse. Det har jeg fått klar beskjed om at det er bare jeg som kan, for jeg kjenner jo når jeg tøyer kroppen litt lenger enn det jeg bør. Jeg må si stopp, det er ikke andre som skal ta styring over mitt liv for det må jeg lære selv. Distansere meg fra det som får hjertet til og hamre og kjenne det sprenger i panna, og se når jeg er sliten på en ikke grei måte. Den indre slitenheten er nok mye verre enn den kroppslige, for den er bare god.
Det er ikke noe feil med Norge, men etter og hele mitt liv og ha lengtet etter å finne mitt Colombianske meg så er dette stedet i mitt liv. Jeg håper at en dag kan jeg være der lenger enn på 14 dagers ferier, for der er det mange om holder sin hånd over meg<3
Jeg lurer på hvorfor så mange av oss går rundet og er så sure jeg ? Er det ikke så mye hyggeligere å møte et smilende ansikt? gjør det oss ikke så mye mer positivt stemt på alle måter?
Har du en dårlig dag og møter et smil blir den vel bedre ? Hvorfor sitter dette smilet så langt inne hos så mange?
Ja da er det påske og fri dager, familien er litt her og der.Men mor er hjemme,og vaker hus, vår rengjøring. Solen skinner og alt syntes,så da er det på tide og ta en god runde med vakebøtta -) Slik min mormor alltid gjorde og det er en dame jeg liker og leve opp til.
Hun er det klokeste og beste menneske jeg noen gang har møtt. Rent og pent rundt seg ville hun ha det.
Og når det er rent og ryddig i huset når mor er alene, og barna kommer hjem å rydder etter seg så lurer mor 🙂 Får il svar at det er så ryddig at de ikke skal være de som roter så har jeg vel oppnådd noe. Får se hvor lenge det varer da :-))))
Lørdag pinnekjøtt middag med min kjære,noen døtre,mor og bror. Så kom Cassandras kjæreste og yatzy og latter ble det, god stemning i huset <3
Søndag med min kjære, barn og hyggelige kjærester,vafler og pizza. og god stemning i huset.
Og min kjære Yadira var med på Facetime fra Colombia. Masse hyggelige meldinger fra min colombianske familie har tikket inn, så avstanden er jo ikke så stor <3
Så heldig som har en så stor herlig familie her i Norge og i Colombia, og takket være FB kan vi faktisk være sammen uten å være sammen <3
Jeg er virkelig heldig som har en så stor familie, og større blir den med de herlige kjærestene barna mine har <3
Da har jeg kommet i nett avisen til Indre og rb med Et lite inn blikk i hvordan det var og møte min søster for første gang, Det er ikke alle som blir lillesøster i en alder av 52 🙂
Det er på en måte terapi og fortelle, for hele historien er jo nesten så det går en god såpe opera hen høy gang. Kunne jo nesten blitt en bra bok, og en god film som ikke hadde manglet noe. Her hadde det blitt både latter, sinne og tårer.
Man må klype seg litt i armen når man står oppi dette, og det er slik din søster bor. Det er faktisk så uvirkelig at det er slik live hennes er, når man kommer fra Norge og av og til tenke at livet suger. Gjør ikke det vet du, for her har vi det ganske så bra. Eier ganske så mange unyttige ting som vi ikke trenger, eller har brukt for.
Vi prøver og si til oss selv at vi jobber jo hardt for det i har, så det er greit og hvorfor skal vi dele ? Ja vi jobber hardt for det vi har vi, men noen hundrelapper kan vi gi uten at det betyr så mye for oss.
Min far var jo en som bare tenkte på seg selv han. Jeg har ikke noen topp lønn men jeg vil dele litt uten at jeg får det så mye dårligere av den grunn.
et tror jeg det er flere av oss som kan, bare og kjøpe en litt billigere veske det .-)
