Han er en naturens mann, jeg liker by og asfalt .Han sier han like det som er naturlig ,å usminket. Vel jeg vet ikke om jeg skal tro han, jeg har alltid vært en sminket person. han har nå surra rundt meg mer eller mindre i 33 år :-)))
Jo da joggebukse er ok det mellom 0700 og 1100 hvis jeg er hjemme og ikke skal på jobb, men ellers det så er det fy !
Var på en tur i Riga for noen år siden, satt og tok en vin på torget. Var jo ikke vanskelig å se hvem som var turister da, de som var der fra var jo bare så mye bedre kledd. Her i Norge så lurer de på om du skal bort hvis man pynter seg, mens jeg gjør det for å føle meg vel.
Vel min kjære må nok bare begynne og innrømme at han slettes ikke mistrivdes mad asvalt og Colombianske damer. Så må vel innrømme at han tilpasser seg mer meg enn jeg han. For meg kommer du ikke til å se på skitur i skogen.
Må si jeg er heldig som har han, som blir med meg på mitt. Så når han vil i på sine turer så sier jeg god tur, passer barn, hunder og hus 🙂
Og det har jeg følt meg mange ganger opp gjennom livet, stanga i den forbanna veggen. Noen ganger der det ganske lett å komme gjennom, mens andre ganger tar det veldig lang tid .
16 år gammel ble jeg gravid, måtte gå 12345678910 runder med meg selv før jeg klarte å fortelle det til min mor. Jo da det var noen tøffe dager, gjorde meg sterkere det er jeg sikker på. I dag har jeg verdens herligste sønn på 30+ som jeg er sååååå utrolig stolt av.
Som ganske ung følte jeg at en del manglet, familie på farsiden. Så jeg har fått 8 barn. Som jeg ikke angrer en dag på, utrolig stolt av alle sammen er jeg 🙂
Tok meg 40 år men gir men seg ikke så når man målet for jeg fant min Colombianske familie til slutt. den som ikke gir seg vinner !
Jo da jeg har vær der hvor jeg har ønsket å gjøre slutt på mitt liv, ting har vært virkelig tungt. men det har jeg måt takle selv. har til og med fått høre at jeg ikke har rett til å puste på denne jord! Men denne motgangen har bare gjort meg sterkere, det er helt klart.
Som Cesilia Brækhus som kommer fra samme sted som min familie, Cartagena så lar jeg meg ikke slå ned 🙂
For noen dager siden var ting litt tunge for meg, da snakker jeg alltid til min gode mormor oppe i himmelen. Det gir meg ro på en merkelig måte og gjør savnet litt mindre. Vi har fortsatt de gode samtalene, bare det at det bare er jeg som snakker da. Litt slik var det når jeg var liten også, jeg snakket og hun lyttet. Eller slapp ikke til fordi skravla mi gikk i ett sett er vel mer riktig å si.
Med savnet etter mormor kom også minnene og lysten på hennes gode hønesuppe. Så da bar det av sted på butikken for å handle innen en høne da. Så i hele dag har barndommens lukt spred seg i huset, og jeg har hatt en god følelse av at en bit av mormor har vært hos meg.
Husker jeg ikke var særlig gla i klot i suppa, men det måtte jeg jo ha for dette var mormors hønesuppe så godt jeg klarte å få den til på minne. Jo det ble så nært mormor sin som jeg kan komme tror jeg 🙂
Med mormors suppe kom alle lengselen, savnet, men også alle de gode minnene som ligger lagret i hjerte og varmer.
Når man har nådd mål man har satt seg så må det vær lov og feier, klappe seg selv litt på skulderen og si “nå har du vært flink “.Og det skal jeg nå, for første delen av et stort mål er nå nådd 🙂
Ja jeg har nå kommet opp til resultatet 50 % flytende Spansk på kurset jeg tar. Målet mitt er jo og mester dette språket som min familie snakker, og min far aldri lærte meg. Jeg syntes selv jeg har vært flink som har oppnådd dette på under et år. Føler jo at det helt sikkert hadde vært enklere å lære som barn, men har jobbet hardt og det har gitt resultat. så nå skal jeg lene meg tilbake og feir for det syntes jeg at jeg fortjener nå:-)
Jeg må si jeg har vært så heldig som hadde en bestemor som lærte meg og bli venn med symaskinen. Har også arvet interessen for gardiner av henne 🙂 Hun sa alltid at man kan si mye om menneskene som bor i et hus av gardinene de har, og jeg vil si meg enig med henne der 🙂
Så vips en time med symaskin hygge så hadde jeg nye gardiner på mors stue, selvgjort er velgjort 🙂 Og så får jeg de som jeg vil ha dem, litt gammelmodig stil.
Jeg skulle nok likt meg på 1800 tallet for elsker gamle møbler og tunge gardiner, hadde ikke hatt noe i mot og traske rundt i lang kjole heller jeg :-))))
Etter den tragiske bortgangen til komiker Åsleik Engmark så begynner man og tenke litt over livet. Han og jeg var like gamle, bare 51 år. Ja jeg sier bare for jeg føler meg ikke gammel, det er alt for tidlig og forlate denne jord. Og der ser vi hvor lite vi vet om hvor lenge vi får bli på denne jord, så vi må ikke glemme å leve mens vi er her.
Ta vare på menneskene rundt og ikke henge oss opp i bagateller og tull, for plutselig så er det for sent og rette opp det man har trodd man hadde årevis på og gjøre. Vi utsetter ting vi gjerne vil gjøre, for det passer ofte bedre litt om en stund når barna er store elle hva det enn må være vi bruker som unnskyldning mange av oss.
Nå når jeg ser hvordan man lever og nyter livet i andre kulturer så har jeg virkelig lært noe. Om vannet flommer inn så lar de seg ikke stresse nevneverdig av det, mat og hygge må man jo ha for det. Man må bli flinkere her til og sette pris på det man har, leve livet og nyte være en dag. Og ikke minst blåse i hva naboen og alle andre syntes, men leve livet SITT som man ønsker. Husk vi lever bare en gang, og ingen vet hvor lenge det skal vare.
Mor gleder seg til i morgen for da går turen inn til Lillestrøm på SMAK 2017. Så det blir nok en interessant opplevelse for mor, med smaking på mye god mat og drikke 🙂
Så ut å spise 6 retter med gode kollegaer, så mor er ganske sikker på at dette blir en fin dag 🙂 Er jo ikke så rart at jeg gleder meg, dette blir jo en drømme dag 🙂
Jag har sittet noen dager å prøvd å fordøye det livet min søster har, og kjenner jeg blir mer og mer sint og frustrert. Sint for at vi sitter her og klager over våre luksus sykdommer og problemer. De fleste av oss vet ikke hva det vil si og sulte, ikke vite hvordan vi skal klare å skaffe met til våre barn. Og disse barnene spiser det de får servert, men det er nok ikke alltid det er mat igjen til mor.
Vi kjørte gjennom et fattig strøk når vi var i Colombia med min datter Elena, det gjorde et sterkt inntrykk på henne. Dette var ikke direkte slum men et fattig strøk og hun sa ” dette skulle alle ha sett, for nå ble det plutselig så virkelig. Kan ikke skru over på en annen tv kana for dette er her, og det er sterkt å se.
Det gikk to små jenter 10 årsalderen å så lyse vakre Elena, stoppet opp for det er ikke sikkert de noen gang hadde sett et så lyst menneske. Yadira gikk inn og fant to skiver brød til jentene, for en glade og takknemlighet hos disse to. Slik har nok mine nevøer og nieser hat det.
Her sitter vi med mer mat enn vi greier eller vil spise. Grei vi kan ikke sende overskuddet ned, men vi bør i det minste være takknemelie for det vi har. Det finne faktisk de familiene i Norge som sliter med å sette met på bordet hver dag. Mange som burde skamme seg over sin egoistiske oppførsel, burde heller være takknemelige for at de har all den mat de måtte ønske og tak over hodet.
Min far sa alltid at vi måtte spise opp maten for vi måtte tenke på de sultene barna i Afrika. Hva om han hadde tenkt litt på sin datter i Colombia. Et par hundrelapper i måneden hadde ikke ruinert vår familie ! Kan ikke si annet enn at jeg skammer meg i dag over det som ikke ble gjort for henne. Hadde bare ikke egoismen kommet først, men vi andre viste jo ikke. Hadde vi gjort det så hadde tin vært annerledes for henne. Men jeg får håpe jeg kan gjøre en forskjell nå 🙂
Min gode snille datter Shari gjør en forskjell, hun har fadderbarn i Colombia og bidrar til at et menneske får det litt bedre her i livet. Det koster henne mye mindre enn en tur ut på byen 🙂
Jeg fikk en gledelig opplevelse for to dager siden, kontakt med min Colombianske søster 🙂 Noe som gjorde meg utrolig glad, vi er jo søstre. Men det jeg inners inne hadde fryktet var sant, hun har ikke hat det like bra som meg. En dame som har hat et vanskelig liv, med en far som bare stakk før hun ble født og en mor som så på henne som en skammplett . En dame som har slitt i Colombias dårlige strøk uten noen som ar brydd seg veldig om henne og det bærer hun stakkars preg av.
Min søster Ana er 58 år det skulle man ikke tro. Jeg sitter her med så dårlig samvittighet pga min far som aldri har bidratt med en eneste krone til sin datter. Tenk hva noen hundrelapper i måneden hadde gjort for denne damen. Jeg kan ikke si annet en at jeg skammer meg på min fars veiene. Han skal faktisk være glad han er død nå, så sint så sint! Hun har også 8 barn slik som jeg har, men jeg tror ikke det er av samme grund. Er så glad for at min nevø Winston fant meg 🙂
Setter livet i et annet perspektiv når jeg ser min søster som er et uskyldig offer av ande menneskers egoisme. Skammer meg over hvordan vi klager og er misfornøyde med hvordan vi har det. Ikke kan vi spise ditten og datten, misfornøyde med det vi har og det vi mestrer. Har problemer og er deppa, men vi vet vel egentlig ikke hva det vil si å ha et hart liv vi. Burde virkelig skamme oss noen og en vær tenker jeg nå.Vi aner virkelig ikke hvor bra vi har det, og burde få opp øynene!
Er så utrolig glad for og ha funnet min søster, men mitt hjerte blør nå. Skulle så virkelig ønske jeg kunne gjøre noe for å hjelpe henne til å få et bedre liv, det fortjener hun virkelig.
